Sømløs overgang fra ungdomsskolen (Innlegg i Romerikes blad)

Målet må være en helsefremmende skole, å få hjulpet elever som sliter psykisk og på annen måte. 

Grunnskolen er kommunenes ansvar, videregående fylkets. Det skarpe skillet går både på administrative rutiner og politisk styring. Dette har noen uheldige sider, fordi kontakt og samarbeid mellom de to skoleslagene blir for dårlig.

Forskningsrapporter fra NIFU viser betydelig frafall i videregående opplæring. Opp imot en fjerdedel av yrkesfagelevene slutter eller stryker over et treårig løp. Hvorfor? Forskningen er entydig: problemer med lave karakterer og høyt fravær i tiende klasse vedvarer og forsterkes på videregående. Det er to viktige årsaker.

Samtidig er kontakten mellom ungdomsskole og videregående for dårlig. Kommunen sitter på detaljert info om elevene, karakterutvikling og tester fra første til tiende klasse (i Connect-programmet). PPT har oversikt, prosjekter som skal sørge for tidlig innsats og hjelp til elever som sliter (Bedre Tverrfaglig Innsats/ Trygg Oppvekst), gjennomføres og følges opp.

Men alt dette blir liggende når ungdommene skal begynne på videregående. Riktignok får videregående god info om enkeltelever ved særskilt opptak 1.februar. Men dette gjelder få. Ved hovedopptaket 1.mars er det svake rutiner for hvordan info om elevene skal videreformidles, og det må innhentes samtykke fra foresatte.

Dette er tungvint og bør rettes på! Det må bli en selvfølge at den enkeltes elevmappe med alle opplysninger skal overføres fra ungdomsskolen til mottakerskolen og at det lages rutiner slik at kontaktlærerne kan møtes og erfaringsoverføring finne sted.

Det vil gi videregående et helt annet grunnlag enn i dag for å jobbe med elever som sliter faglig og på andre måter. Det vil helt klart kunne bidra til å hindre frafall på videregående.

Dette bør løftes opp nasjonalt. Rælingen Ap har i tråd med disse tankene spilt inn et forslag til Arbeiderpartiet i prosessen fram mot nytt partiprogram, om «styrket kontakt mellom ungdomsskoletrinnet og videregående».

Målet må være en helsefremmende skole, å få hjulpet elever som sliter psykisk og på annen måte. Ved å gjøre skolen mer praktisk og variere skolehverdagen. Ved å satse på å utvikle lærere med god relasjonskompetanse – lærere som ikke bare er flinke til å undervise, men som også ser elevene og tar grep når ting blir vanskelig.

Halfdan Karlsen (Ap)

Leder oppvekstkomiteen,

Rælingen