Boligbygging som undergraver sosial boligpolitikk (RB 25. mars)

Varaordfører i Rælingen Heidi Finstad (Ap) har i RB fortjenstfullt pekt på de negative virkningene av at Solberg-regjeringa har lempet på byggeforskriftene. Uten å måtte søke kan nå boligprodusentene stykke opp nye blokkleiligheter med en ekstra utleiedel i tillegg til en (redusert) hovedleilighet. Helt lovlig.

Dermed mister kommunale planmyndigheter styringa ved at det kan trøkkes flere beboere inn i godkjente boligbygg. Planlegging av kommunal infrastruktur med forutsigbar utbygging avnye skoler og barnehager blir en vits, når private boligprodusenter på denne måten uten videre kan endre forutsetningene for en ellers gjennomtenkt utvikling.

Det er styrking av utleiemarkedet i pressområder som ligger bak. Sterke kapitalinteresser som Selvaag Bygg satser nå sterkt på utleieboliger, fordi her er det penger å hente. Å dele oppstore leiligheter i mindre deler er i tråd med dette, og vi ender opp med leietakere som betaler skyhøy husleie for knøttsmå boenheter. Veien ligger også åpen for Air B’n’B-utleie, altsåprivat hotellvirksomhet i blokker der «beboere» kommer og går med de konsekvensene det kan ha for stabile og gode bomiljøer.

Arbeiderpartiet i Rælingen tar avstand fra denne utviklingen. Vi har en politikk på lokal forskrift om minimum 45 kvadratmeter som størrelse på leiligheter, fordi vi mener at folk skal kunne bo i store nok husvære. Også over tid. Med inneboder og rom for normal livsutfoldelse. De endringene Solberg-regjeringa over år har gjort i byggeforskriftene betyr at det helt lovlig kan bygges leiligheter ned mot 25 kvadratmeter, men det mener vi er altfor lite. Da kan unge par oppleve å få leiligheter uten innebod og med mini-soverom med to inngangsdører, fordi dobbeltsenga går fra vegg til vegg på tvers av rommet og umuliggjør passasje imellom. Trangboddhet i ordets rette forstand.

Sosial boligbygging handler om å skaffe folk tak over hodet, men det skal også være kvalitet som er bærekraftig over tid. Regjeringas frislepp av byggeforskriftene har skjedd ut fra enfeilslått liberalistisk tankegang der markedskreftene får ta seg til rette. Resultatet blir at boligprodusentene tillates å presse sitronen mest mulig ved å trøkke flest mulig boenheter inn i nye utbyggingsprosjekter. Dette driver prisene i været i pressområder.At dette er lønnsomt for boligprodusentene er innlysende, og merprofitten deres går på bekostning av viktige samfunnshensyn.

Mot dette må vi stille en politikk der folk sikres gode og hensiktsmessige boliger uten å måtte betale skjorta i boutgifter. Og der lokale planmyndigheters reguleringer blir respektert og fulgt opp på en ansvarlig måte. Det skylder vi innbyggerne våre.